Bruk av samlinger - Standarden

Norsk oversettelse

Ved å klikke på denne lenken aksepterer du vilkårene i Spectrumlisensen.

Museet skal ha en policy som dekker bruken av samlinger, noen ganger kalt policy for tilgjengeliggjøring av samlinger. Denne bør være forenlig med policyen for samlingsbevaring, policyen for samlingsdokumentasjon og policyen for samlingsutvikling. Ideelt sett bør den være en del av et rammeverk for hele samlingsforvaltningen. Policyen bør uansett svare på følgende spørsmål:

  • Hva er museets målsetting?

  • Hvordan skal museet bruke egne samlinger og gjøre dem tilgjengelige for andre i tråd med målsettingen?

  • Hvilke juridiske, etiske eller andre spørsmål må overveies ved foreslått bruk av samlingene?

  • Hvem kan godkjenne bruk av samlingene, inkludert reproduksjoner?

  • Hvordan skal informasjon om samlingene gjøres tilgjengelig?

  • Hvordan skal samlingene gjøres fysisk tilgjengelige for forskere?

  • Hvis relevant, hvordan håndteres forespørsler om forskning som innebærer å ta prøver for destruktiv testing?

  • Hvordan håndteres lisensiering av materiale, for eksempel bilder, som museet har enerett til?

  • Skal museet bruke materiale som andre har eller kan ha rettigheter til, dersom det av en eller annen grunn ikke er mulig å kontakte rettighetshaver?

Museet skal også ha en skriftlig prosedyre som beskriver trinnene som skal følges ved bruk av samlingene. Spectrums foreslåtte prosedyre er et godt utgangspunkt. Men uansett hvordan det gjøres, skal museets prosedyre oppfylle følgende minstekrav:

Minstekrav Hvorfor er dette viktig?
Museet har et system for å foreslå, vurdere og godkjenne bruk av objekter og reproduksjoner. Objektene utsettes ikke for risiko ved upassende bruk, og det foreligger en historikk om det skulle oppstå problemer.
Hver gang et objekt eller en reproduksjon blir brukt, blir bruken dokumentert. Museet har tilgang til denne informasjonen via objektnummer eller reproduksjonsnummer. Interessenter kan få informasjon om hvor mye samlingene blir brukt. Utstillingstiden registreres slik at objekter som er følsomme for lys ikke blir overeksponert.
Samlingsforvaltningssystemet hindrer at objekter blir reservert til mer en en ting av gangen. Bruken av objektene kan koordineres, særlig i større museer.
Museet fører en fortegnelse over forskere og andre personer som har brukt objektene. Det er mulig å granske objekter brukt av en spesifikk bruker hvis det senere skulle oppstå spørsmål rundt sikkerheten.
Kunnskap og innhold som fremkommer gjennom bruk av objekter og reproduksjoner kan legges til i katalogen. Utstillingstekster kan brukes om igjen for å forbedre samlingsdatabasen på nettet.

Dato: 2020

Utgiver: Collections Trust og Norsk kulturråd